Beplantet selskapskar med diskus

Forfatter: Geir Rolfsnes
Oprettet: 09/09-2007 09/09-2007
Sidst redigeret: 27/05-2010 27/05-2010
Oprettet under: Discus
 Del

© Tekst og billeder af: Geir Rolfsnes (Eksternt link http://home.online.no/~grolfsne/ )

Da har vi altså bestemt oss for å gå for det mest utfordrende alternativet. Det betyr først og fremst at man må være villig til å lese for å lære. Målet med denne siden er å gi en så enkel som mulig innføring i de tingene man bør vite litt om for å få maksimal glede av ferskvannsakvariets konge. For et beplantet selskapskar med diskus byr på en del utfordringer. Jeg håper likevel at denne siden kan føre til at flere får lyst til å oppleve hvor fascinerende dette spesialoppsettet er. Dersom du følger rådene på denne siden tror jeg det er stor sannsynlighet for at du lykkes. Men du må gjerne lese mer andre steder og høre på folk som gjør ting annerledes enn meg. Og sist men ikke minst, prøve deg frem og gjøre egne erfaringer!


Det kan synes mye å lese gjennom alle underkapitlene på denne siden, men du vil likevel spare mye tid i forhold all den tid jeg har brukt for å samle denne informasjonen. Dersom du gidder lese enda mer, vil jeg på det varmeste anbefale følgene artikler:

Discus i planteakvarier Eksternt link http://www.tropica.com/go.asp?article=454 - dansk versjon av artikkel fra Planted Aquarium Magazine, år 2001 Forutsetninger for å lykkes-Vær forberedt på mye vedlikehold og små, hyppige vannbytter

-Prøv å finn balanse mellom fisker og planter og din egen innsats.

-Ikke forvent at alle planter vil trives under diskusforhold.

-Selskapsfisker må velges med omhu

-Velg riktig utstyr

-Følge nøye med hver dag og før en loggbok. Det gir deg mulighet til å lære av dine feil. Størrelsen på akvarietHovedregelen når det gjelder størrelse på kar og antall fisk er at man trenger 1 liter vann pr cm fisk. Når det gjelder diskus kan man ikke bruke denne regelen. En voksen diskus trenger ca 50 liter vann. Dette er selvfølgelig litt avhengig av hvor stort filter man har og hvor mye vann man bytter. Diskus er stimfisk og trives best når man har mange eksemplarer sammen. Man bør ha minst 4 stk og helst flere. Dette gjelder spesielt når diskusene er små. Dermed sikrer man at mobbingen fordeles på flere individer. Man kan gjerne ha store og små diskus sammen. Når det gjelder vannvolum må man huske på at grus, planter og dekorasjoner krever plass slik at vannmengden i karet er mindre enn totalvolumet. Skal man ha plass til andre fisker i tillegg så bør ikke karet være mindre enn 300 liters. Jeg har 6 diskuser i min 312 liter og lever ikke helt etter mine egne anbefalinger. De er imidlertid ikke helt voksne enda så det går vel bra en stund til. Et kar på mellom 500 og 600 liter er nok enda mer ideelt. Når karene blir større enn dette, er det vanskelig å finne plass i stua. Og et prydakvarie bør jo absolutt stå i stua og ikke i en kjeller eller i en garasje. Da er det bedre å sette fjernsynet i kjelleren slik som jeg har gjort. Diskus gjør seg godt i litt høye kar. Hvis man bruker vanlige lysrør må man være oppmerksom på at lysintensiteten på bunnen av karet kan bli for lav dersom høyden på karet er mer enn 50 cm. Halogenbelysning vil være et bedre alternativ for høye kar.
BunnlagBunnlaget skal være dekorativt, men det har også en oppgave som grobunn for planter. Mange planter tar opp næring gjennom røtter som forgreiner seg i bunnlaget. De vil derfor ha stor nytte av at bunnlaget er rikt på næringsstoffer. Ideelt bunnlag for et plantekar vil ofte bestå av flere elementer enn vanlig akvariegrus. Noen bruker et leirlag i bunnen og dekker dette med sand eller fin grus. Leire inneholder masse gode næringsstoffer, spesielt jern som gir fin grønnfarge på enkelte planter. Ulempen med leire er at den kan virvles opp og blande seg med grusen når man slamsuger. Derved vil næringsstoffer lekke ut til vannet og dette kan gi algeproblemer.
Det er også vanlig å blande bark eller torv i grusen for å øke dens næringsinnhold. Dette vil kunne gi litt farge på vannet, og dessuten føre til at PH synker litt. Jeg har lest at dette kan være ugunstig i kombinasjon med CO2-tilførsel.

For at vi skal ha best mulig kontroll med vannverdier, kan det derfor være lurt å holde seg til vanlig akvariegrus uten leire eller andre tilsetninger. Da kan man slamsuge så mye man vil uten å være redd for at næringsstoffer skal lekke ut, og gi uønskede effekter. Dette betyr videre at man ikke bør satse for sterkt på planter som krever ekstra næringsrikt bunnlag. Jeg har for eksempel hatt litt problemer med Cryptocoryne-arter. Man kan eventuelt tilsette næringstabletter eller sticks direkte under roten av de plantene som behøver dette. Jeg tilsetter jernsticks under mine Enchinodorus Bleheri, mens de andre plantene får klare seg med Tropica Mastergrow som jeg tilsetter i vannet. Jeg er også glad i planter som vokser på røtter og steiner (f.eks Anubias barteri nana og javamose) . Disse er lette å ta opp når man vil foreta en skikkelig storrengjøring, og de er også praktiske hvis man vil ominnrede litt.

På den annen side kan man kanskje si at det er lurere å satse på et næringsrikt bunnlag, enn å friste algene ved å tilsette flytende næring. Man skal aldri utelukke at det finnes flere veier til saligheten, men jeg har valgt å satse mest på planter som tar opp næring direkte fra vannet.

De som er interessert i avansert oppbygging av næringsrikt bunnlag kan finne en del tips på følgende link: Eksternt link http://discusnews.com/sub-article/cat-04/substrates.shtml
Og de som virkelig vil grave seg ned i grusen bør sjekke denne:
Eksternt link http://home.infinet.net/teban/jamie.htm InnredningFor å få en estetisk virkning kan akvariegrusen gjerne bygges opp slik at man har tykkere lag (10-15cm) bakerst i karet og ca 3 cm ved frontglasset. Det kan også være dekorativt å lage terasser som kan støttes opp med steiner eller annet egnet materiale. En liten rekke med steiner kan også være effektivt for å danne en grense mellom to plantegrupper slik at de ikke vokser sammen. En stor flat stein kan brukes til å lage et åpent område slik at akvariet ikke blir en sammenhengende plantemasse. Innredning av beplantet diskuskar skiller seg ikke så mye fra andre plantekar og dette kan du derfor lese mer om andre steder. Det er imidlertid viktig at karet har nok fritt svømmerom og at mengden av dekorasjoner og planter ikke overdrives. Når planteveksten først skyter fart, kan akvariet lett forvandles til en tett jungel. Jeg har opplevd at diskus har tullet seg inn i denne jungelen slik at de har hatt problemer med å komme seg ut igjen. Regelmessig luking er derfor nødvendig og noen ganger må man gå litt drastisk til verks.Kjemikalier Fy-Fy Det finnes mange preparater og kjemikalier som selges i akvariebutikken. Disse gjør ofte vondt verre og i et akvarium med mye planter skal man være ytterst forsiktig med bruk av slike midler. Hovedregelen er at man ikke skal bekjempe noen ting med preparater. Man må heller finne årsaken til problemene og gjøre noe med dem. Da først får man en varig løsning. Jeg har aldri brukt noen av de midlene som nevner her:

Vannforbedringsmidler (f eks. aquasafe) er helt unødvendig i et diskuskar. Norsk springvann er som regel godt nok uten slike midler. Aquasafe binder metaller, deriblant jern som er et viktig sporelement for plantene. Det blir dessuten dyrt å bruke slike midler da vi skifter veldig mye vann i et diskuskar

Midler mot alger er gift som også er giftig for planter. Man forstyrrer balansen i karet og dersom man ikke gjør noe med årsaken til at algene blomstrer vil virkningen bare være midlertidig.

Sneglekverk gir også bare midlertidig virkning da man ikke klarer å drepe snegleeggene. Giften vil også kunne forstyrre balansen i karet. En haug med døde råtnende snegler kan også gi opphoping av giftstoffer som igjen kan føre til fiskedød og algevekst.

Medisiner bør ikke tilsettes i et plantekar. Fisker som trenger medisin bør tas ut og medisineres utenfor karet. Dette gjelder både for diskus og andre fisker. Les mer om behandling av syk diskus her.Vannkvalitet/vannbytteVannkvalitet:

Kontroll med vannkvaliteten er nøkkelen til vellykket diskus-hold. Diskuser er flinke til å vise sin misnøye dersom de ikke liker vannet. Da blir de mørke i fargen, de kan bli nesten helt svarte, og de gjemmer seg bort i en krok.Diskus kommer fra elver med veldig rent vann som er ganske mykt og har lav PH. Dersom man skal drive oppdrett er anbefalingen at man prøver å etterligne vannkvaliteten som fiskene har i sitt naturlige miljø. Diskus kan imidlertid tilpasse seg til ulike vannkvaliteter. De vil for eksempel fint tåle PH opp mot 8.5 og forholdsvis hardt vann (høy KH og GH). De kan holdes i temperaturer fra 26 til langt over 30 grader. De overlever faktisk temperaturer på over 40 grader. Det viktigste for at diskus skal trives er at vannparametrene holdes forholdsvis stabile. Man må unngå store svingninger i temperatur og PH. Når vi skal ha diskus i et beplantet kar må vi finne frem til en vannkvalitet som er OK både for planter og fisk. Før man bestemmer hvilke vannverdier man vil tilstrebe er det også lurt å ta litt hensyn hvilke vannverdier man har i springvannet og hvilke metoder man skal bruke for å justere dette til ønskede verdier. Man bør bytte mye vann i et diskuskar og man havner fort på de vannverdier som springvannet har dersom man ikke behandler vannet før det tilsettes i karet.

PH/KH

De fleste planter liker litt surt vann og derfor er en PH like under 7 bra. Jeg prøver å holde min PH mellom 6.5 og 7.0. Kombinert med en KH på ca 3.5 betyr dette at CO2 innholdet er mellom 10 og 30 mg/l som er forholdsvis ideelt. Dersom man prøver å justere KH til 4 eller høyere er min erfaring at dette også vil drive PH oppover med mindre man tilsetter veldig mye CO2 (som vil redusere PH igjen). CO2-innhold over 30mg/l er imidlertid ikke å anbefale selv om mange fisker tåler langt høyere verdier. Plantene vil heller ikke kunne utnytte seg av CO2-verdier over 40 mg/l. Les mer om CO2 under eget avsnitt.
Vannets evne til å holde stabil PH kalles ofte bufferkapasitet. Målet for denne kapasiteten er Karbonathardheten eller KH. Man bør ikke slippe KH under 3 hvis man tilsetter CO2. Dersom springvannet har KH lavere enn 3 bør man justere denne opp ved å tilsette Natron før man har vannet oppi akvariet. Min erfaring er at både KH og PH gradvis vil synke når man tilfører CO2 i karet. Regelmessig testing av PH og KH med etterfølgende justering av KH (ved å tilsette natron) er derfor veldig viktig.
De fleste planter foretrekker KH høyere enn 2 og dette er også et argument for å unngå for lave KH-verdier.

GH

Ideell GH for diskus er 3-8. Springvannet mitt har en GH på 3 og det har jeg foreløpig vært fornøyd med. Jeg har lest at diskus vokser fortere med litt høyere GH og at mange planter også foretrekker hardere vann. Det er imidlertid få planter som krever hardere vann enn GH 4. Jeg har så vidt prøvd å øke både KH og GH ved å tilsette kalk, men kalk er veldig tungt løselig i vann og dette ga ikke ønsket effekt. Må nok til med brent gips slik som malawi-folket dersom jeg vil øke GH.

Nitritt (NO2)

Nitritt er forbudt i et diskuskar. Dersom Nitritt-testen viser antydning til rødskjær bør man umiddelbart foreta delvannsbytter til testen viser gult.

Nitrat (NO3)

Nitrat er ikke så farlig for fiskene. Man vil imidlertid lett få algeproblemer dersom nitratinnholdet er over 25mg/l. Dette er litt avhengig av hvor sterkt lys man har. Med belysning på ca 0.5W pr liter vil et nitatinnhold på ca 10mg/liter være en målsetting. Jeg er imidlertid fornøyd så lenge det er under 25mg/liter. Dersom nitratinnholdet blir høyere enn dette må man skifte mer vann (og redusere fiskemengden).

Jern (Fe)

Jern er et næringsstoff som er nødvendig for plantene. Anbefalt Fe-innhold i et plantekar er 0.05 til 0.1mg/liter. Blir innholdet høyere enn dette kommer det garantert alger og hvis man får over 0.2mg/liter kan det være kritisk for fiskene.

Fosfat (PO4)

Diskus skal ha kraftig mat og denne er gjerne rik på fosfater. Dette er (sammen med høyt nitratinnhold) en av de viktigste årsakene til at man får alger i et beplantet diskuskar. Vanligvis er man ikke så opptatt av å måle PO4, men dette kan være viktig når man har diskus. PO4 innholdet bør være mindre enn 1.0mg/liter og helst enda lavere. Jeg prøver å holde PO4 under 0.5mg/liter.

Klor

Springvannet er tilsatt klor fra vannverket. I Stavanger oppgir den lokale vannleverandør et klorinnhold på 0.3-0.5 mg/liter. Klor og andre skadelige gasser kan man imidlertid kvitte seg med ved å la vannet stå i en plastdunk eller lignende i minst 24 timer før det fylles i karet. Da vil temperaturen i vannet også stige litt slik at du ikke får for store temperatursvingninger ved vannbytte. Man kan eventuelt installere kullfilter på springvannet og dermed bli kvitt en del grufs. Det har jeg gjort, men det er mest pga. at
jeg ønsket bedre kvalitet på drikkevannet mitt.

Temperatur

30 grader regnes gjerne som ideell diskustemperatur. Spesielt for ung diskus som skal vokse seg stor og sterk. Det er mindre fare for infeksjoner og sykdom når temperaturen er høy. Men voksen sunn diskus tåler godt lavere temperaturer og med planter og andre fisker i karet er det bedre å legge seg på 28-29 grader. Mitt kar holder normalt 29 grader. Man skal merke seg at disse ekstra varmegradene gjør at ting virker litt annerledes enn i et kar med 25 grader. Plantene trenger mer lys, mer CO2 og mer næring og de vokser gjerne raskere. Algene vokser dessverre også raskere ved høye temperaturer og det gjør at man må være ekstra flink til å passe på næringsbalansen.

Vannbytte:

Dette er den største forskjellen mellom diskus og andre fisker. Her nytter det ikke med vannbytte en gang i måneden. Fiskene overlever gjerne selv om du bare skifter vann en gang i uka, men hvis du vil ha friske, sunne fisker kan du gjerne skifte litt vann hver dag. Det finnes oppdrettere som skifter 50% vann hver dag, men det er absolutt ikke ideelt i et plantekar. Plantene liker ikke at man bytter vann hver dag og de liker heller ikke at man bytter for mye vann om gangen. Min egen og andres erfaring viser at 10% vannbytte annenhver dag er forholdsvis optimalt. Dette gir veldig stabile forhold i karet både for planter og fisker og diskusene får sin regelmessige dose av friskt vann. En annen fordel ved å bytte så lite som 10% vann om gangen er at eventuelle doser av giftige stoffer i springvannet (klor, nitritt og metaller) blir så små at de ikke utgjør noe fare for balansen i karet. Dette med lufting av vann i en dunk for å bli kvitt klor er derfor muligens overflødig. Tilsetting av plantenæring og justering av KH med natron utføres også i forbindelse med vannbytte.

Praktiske tips for vannbytte:

Jeg lufter vannet i en plastdunk likevel. Grunnen til at jeg bruker denne dunken er imidlertid mest av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker. Når man skifter vann annenhver dag er det nesten umulig å unngå vannsøl fra tid til annen. Dunkens volum tilsvarer de 30 literne jeg bytter. Først fjernes gammelt vann slik at vannstanden i akvariet synker ca 5 cm. Til dette formål bruker jeg en slange som er festet til et bøyd rør som henges på kanten av karet mens andre enden legges i en sluk. Røret stikker 5 cm ned i karet slik at tømmingen stopper av seg selv når ønsket vannmengde er fjernet. Deretter kobler jeg slangen til plastdunken og nytt vann stømmer inn i akvariet. Dermed trenger jeg ikke være redd for at det skal flyte over. Når akvariet er fullt er dunken tom. Dette er absolutt idiotsikkert og man kan gjøre andre ting mens dette pågår uten å være redd for å glemme seg bort. Det som ikke er idiotsikkert er når dunken skal fylles opp med nytt vann. Med full sprut fra vannkranen tar det kun halvannet minutt å fylle dunken og man må for all del ikke gå fra kranen for å ta telefonen mens dette pågår. Dunken står i et høyt skap og jeg har dessverre hatt et par uhell med fossefall fra øverste hylle på kjøkkenet. (Sønnen min klarte å søle tre ganger under et vannbytte stakkar...hehe). Men det er jo bedre å søle litt på kjøkkenet enn å oversvømme stua.

Valg av planterPlantenes oppgave:
Vi setter planter i et akvarium først og fremst for at det skal være fint å se på.
Plantene forbruker CO2 og produserer oksygen gjennom fotosyntesen.
En del av avfallsproduktene i akvariet er god næring for plantene. De er derved med på å lage balanse i vårt lille økosystem.
Tett beplantning gir mange fine gjemmesteder for fiskene.

Typer av planteakvarium:
Noen ønsker å lage et biotop-akvarium. Det betyr at man velger planter og fisker som kommer fra samme geografiske område. Et biotopakvarium med diskus vil derfor inneholde planter og fisker fra Sør-Amerika. Dette begrenser valgmuligheten. En mer fri variant er det som kalles Dutch-style eller hollandsk akvarium. Den høye temperaturen i et diskuskar utelukker en del vanlige akvarieplanter. Derfor er det lettere å skape et variert planteakvarium dersom man glemmer det idealistiske biotop-oppsettet og kan velge planter (og fisker) fra hele verden.
Generelt om plantetyper:
For å få liv i et plantekar er det viktig å variere små og store planter, finbladet og grovbladet, grønne, brune og røde planter. De fleste planter er grønne. Planter som går i rødt og brunt skaper fine kontraster, men de er vanskeligere å få til. Man kan tenke seg at cellene som driver fotosyntese er dekket av fargepigmenter som gjør at disse plantene krever mer lys for å vokse. Uten tilstrekkelig lys vil disse plantene få dårlig vekst og man oppnår ikke de sterke fargene. Problemet er ofte at den nederste delen av planten ikke får nok lys og de må derfor ikke plantes for tett. Jeg har nok en overvekt av grønne planter i mitt kar og er stadig på jakt etter planter som kan gi mer fargevariasjon
Begrensninger i diskuskar:
Som nevnt under avsnittet om bunnlag er det lurt å velge planter som ikke trenger spesielt næringsrikt bunnlag.De bør tåle temperaturer på 28-30 grader. Merk at de temperaturer som gis i plantebeskrivelser er idealtemperaturer. Mange planter tåler temperaturer utover idealtemperaturen, men deres lysbehov øker. Her må man prøve seg frem. Man kan faktisk vurdere å øke belysningstiden til 14 timer, men vær forberedt på at dette kan trigge algevekst.
PH og hardhet (GH) i et diskuskar passer ikke for alle planter.
En del planter er avhengig av ekstra CO2-tilskudd for å trives. Dersom man vil ha et skikkelig plantekar bør man absolutt vurdere å tilsette CO2. Dette gir mulighet til å prøve seg på planter som er litt mer spennende enn de vanligste plantene.
Planter som egner seg til diskuskar:
Jeg har studert en del artikler og beskrivelser på nettet og her kommer en liste over planter som skal være egnet for diskuskar. En del av disse plantene har jeg testet selv og mine erfaringer kan du lese om under mine planter. I oppstartfasen er det viktig å ha en del hurtigvoksende planter for å forebygge algevekst. Etter hvert blir man imidlertid litt lei av planter som vokser for fort. Når akvariet er innkjørt og stabilisert er det derfor naturlig å bytte ut en del av disse plantene med mer seintvoksende arter.

Cabomba aquatica
Cabomba carolinia
Cryptocoryne affinis
Cryptocoryne wendtii
Nymphea lotus
Hygrophila corymbosa
Vallesneria spiralis,
Vallesneria gigantea
Vallesneria asiatica
Myrophyllum aquaticum
Bolbitis heudelotii
Echinadorus tenellus
Crinum natans
Microsorium pteropus Valg av fiskerValg av diskus:

Når man kjøper diskus er det viktig å sjekke at disse er sunne og friske. Kjøp ikke diskus som er mørke i fargen og står i et hjørne og sturer. Et sikkert tegn på sunnhet er at fiskene er ivrige når man mater dem. Sunne diskus vil stimle sammen og kikke forventningsfullt mot overflaten dersom man legger hånden på toppen av karet. De er alltid rede til et bedre måltid og er nysgjerrig på det som skjer utenfor karet.
Når man skal ha diskus i et beplantet kar er det viktig at disse er aklimatisert og tilpasset den vannkvaliteten du har i karet. Fisk fra norske oppdrettere vil være lettere å lykkes med enn viltfanget fisk. Dersom du har mulighet til å kjøpe diskusene direkte fra en oppdretter er dette å foretrekke. Viltfanget fisk kan nok gå bra dersom den har fått tid til å tilpasse seg dine forhold. Diskus er kostbar fisk og det er derfor fristende å kjøpe ungfisk. Ulempen med dette er at ungfisk skal ha veldig mye mat for å vokse. Man forer gjerne 3 til 4 ganger om dagen og fiskene bør få lov til å spise seg mette for at de skal kunne vokse til full størrelse. Dette kan være en veldig stor belastning for et beplantet kar og det er spesielt det høye fosfat-innholdet i diskusforet som kan gi problemer. Jeg fikk store algeproblemer i starten og var nødt til å kutte litt ned på foringen. Dette reduserte nok diskusenes veksthastigheten litt og det gjenstår å se om de når full størrelse. Konklusjonen er at det er lettere å lykkes med voksne diskus i et beplantet kar. De klarer seg med 1 til 2 foringer pr dag. Ellers kan det nevnes at det ikke er noe problem å ha diskus av ulike størrelser i samme kar.

Valg av selskapsfisker:


Legg merke til tittelen på dette avsnittet. Det er viktig å merke seg at de øvrige fiskene i karet skal være et godt selskap for diskusene. De må på ingen måte være til sjenanse eller gjøre livet surt for dine diskuser. Da forsvinner litt av gleden med å ha diskus. Unngå derfor alle store og agressive fisker. Jeg vil begynne med å nevne et par fisker som kan være OK som selskapsfisker, men som kanskje ikke er det beste valget.

Diskus og scalare
Mange hevder at diskus og scalare ikke bør holdes sammen, mens andre ikke finner dette uproblematisk. Hovedargumentet er ofte at scalare kan være smittebærere av sykdom som de selv er resistent mot, men som diskus vil ta skade av. Jeg har ikke funnet noe vitenskapelig dokumentasjon på at dette stemmer. Hvis scalarene er friske i utgangspunktet er det liten sannsynlighet for at de vil påføre diskus noe sykdommer. Det finnes likevel andre argumenter som taler for å unngå scalarer i et diskuskar. Scalarer er hissigere i matfatet enn diskus og vil gjerne fortrenge de mer rolige diskusene under foringen. Scalarer kan også være litt ufordragelige mot diskus hvis de har egg og yngel. Jeg vil tro at forutsetningen for at diskus og scalare skal gå fint sammen er at man har et veldig stort kar. Begge fiskeslagene er forholdsvis store og krever plass. Med et stort akvarium på f.eks 600 liter har man plass til begge deler og hvis man forer diskusene i det ene hjørnet mens scalarene får sin mat i det motsatte hjørnet vildet som regel gå bra. Mitt akvarium er for lite (312 liter) til å romme både diskus og scalarer. Du kan lese mer om diskus og scalare på følgende link: Eksternt link http://www.discusnews.com/sub-article/cat-01/angels.shtml
Diskus og praktbotia

Praktbotia er en vakker og morsom fisk som dessuten har den fine egenskapen at den spiser snegler. Dette er også en stimfisk og man bør ha minst 4 eksemplarer for at de skal trives. Fiskene kan bli ganske store (ca 15 cm) og krever derfor at man har et forholdsvis stort kar som de kan boltre seg i. For praktbotia boltrer seg i ordet rette forstand. Svømmer i sirkler og er akvariet klovner. Det er derfor engelskmennene kaller dem Clown loach. De er mest aktive når lyset går av om kvelden og når det er mat å få. Jeg hadde en liten stim på 5 fisker i mitt akvarie. Det gikk bra en stund, men etter hvert som de ble husvarme ble de litt for glupske under foringen. De stresset diskusene og stjal maten fra dem. Til slutt orket jeg ikke se på dette lenger og fjernet botiaene fra karet. Bildet viser at de har fått et godt nytt hjem i naboens akvarie
Jeg vil ikke fraråde noen å kombinere diskus og praktbotia da jeg har sett at flere hevder at diskus sammen med praktbotia ikke er noe problem. Igjen vil jeg tro at dette avhenger litt av størrelsen på karet. Jeg har lest om en botia-art som skal gå bra sammen med diskus. Den heter Botia lecontei, men dette er tydeligvis en sjelden fisk som ikke er så lett å få tak i.Bunnfisker:
Bunnfisker er viktige for blant annet å bli kvitt matavfall. Jeg valgte pansermaller (Corydoras) til dette formålet, men er ikke sikker på at det er optimalt (Les om dette under Mine selskapsfisker). Et annet og kanskje bedre alternativ er dvergciklider. Mange av disse kommer fra samme områder som diskus og liker samme vannkvalitet. Dvergciklider er veldig territoriale og det er ikke lurt å ha flere enn to arter i samme kar. En hann og to hunner fra hver art kan være et godt valg. Følgende arter skal være godt egnet:
-Apistogrammas: A. gephyra, A. gibbicepts, A. inridae, A. nijsseni, A. pertensis, A. regani, A. viejita, A. pucallpaensis, A. bitaeniata
-Dicrossus filamentosa
-Ram Microgeophagus ramirezi (sommerfuglciklide)
Algespisere:
Algespisende fisk er et "must" i de fleste akvarier. Følgende arter skal passe sammen med diskus:
-Crossocheilus siamensis (Siamesisk algespiser)
-Ancistrus dolichopterus
-Otocinclus affinis
-Rineloricaria sp. (Whiptail Catfish)

Jeg har prøvd de tre første av disse og du kan lese om mine erfaringer under mine selskapsfisker.
Jeg har også sett at enkelte holder reker sammen med diskus og reker skal også være gode algespisere.

Små stimfisk:
En liten stim av Paracheirodon axelrodi (Kardinaltetra) er er noe av det mest fredelige selskap man kan ha i et diskuskar. Her følger en liste av andre fisker som skal gå greit sammen med diskus:
-Hasemania nana (Kopper-tetra)
-Hemigrammis erythozonus (Glødebånds-tetra)
-Hemigrammis bleheri, H. rhodostomus (Rødmunns-tetra)
-Petitella georgiae (Falsk rødmunns-tetra)
-Hyphessobrycon erythrostigma (Dolkestikk-tetra)
-Hyphessobrycon robertsi (Roberti-tetra)
-Hyphessobrycon pulchripinnis (Sitron-tetra)
-Moenkhausia pittieri (Briljant-tetra)
-Nematobrycon palmeri (Keiser-tetra)
-Thayeria Bochlkei (Vinkel-tetra)
-Caarnegiella sp., Gasteropelecus sp., Thoracocharax sp.(Øksefisk)
(husk at de hopper ut av karet hvis du ikke har skikkelig deksel)
-Nannobrycon sp., Nannostomus sp. (Pennefisk)
-Poecilocharax (Black Darter Tetra)

Du kan lese mer om diskus i selskapsakvarium på følgende link:
Eksternt link http://www.discusnews.com/sub-article/cat-01/community.shtml
Merk at forfatteren av denne artikkelen ikke er begeistret for Dutch-style og anbefaler at fisker og planter hentes fra Sør-Amerika. Spørsmål om smak og behag vil altså gjelde her som i de fleste sammenhenger RenholdDiskus skal ha relativt mye mat og er avhengig av kraftig kost. I et tett beplantet kar hender det ofte at maten forsvinner mellom plantene slik at den blir utilgjengelig for diskusene. Mat som ikke blir spist bør fjernes ellers vil det fort bli problemer med nitritt og alger og alskens svineri. Hvis man har en del bunnfisker i karet vil imidlertid disse forsyne seg av den maten som ikke diskusene får tak i. Det blir forholdsvis mye avføring i et diskuskar og det blir for mye for filtersystemet å ta seg av alle avfallsstoffene. Man er derfor avhengig av regelmessig slamsuging. Det er ikke alltid så lett å komme til overalt når man skal slamsuge. Dersom man har store planter bakerst i karet og lave planter i midten og i fronten vil diskusene oppholde seg mest like innenfor frontglasset. Det meste av avføringen vil dermed også havne her. Det kan være lurt å ha et plantefritt felt helt i fronten slik at man lett kan fjerne det meste av dritten bare ved å slamsuge dette området. Jeg slamsuger forrest i karet minst 1 gang i uken. Det tar ikke lang tid. Mer omfattende slamsuging foretas kun en gang innimellom (minst en gang i måneden). Filter og slanger bør rengjøres ca hver sjette uke. Dersom du har et veldig stort filtervolum kan du vente lenger mellom hver rens. Det er viktig at den biologiske filtermassen renses forsiktig i temperert akvarievann slik at de gode bakteriene som bor i filteret overlever. Den mekaniske filtermassen kan skylles i springvann.
Skjemmende algebelegg på glass bør ikke forekomme i et prydakvarium. I hvert fall ikke på frontglasset. Dette kan fjernes med en algeskrape. En vanlig algeskrape med magnet som man kan bruke fra utsiden av glasset, kan være OK. Denne er imidlertid svært lite effektiv dersom algene sitter litt fast. Jeg har funnet ut at det beste er å bruke en vanlig kjøkkensvamp av typen med grønn skureflate på den ene siden. Disse er billige og effektive. Ulempen er at man må jobbe med armen ned i akvariet. Jeg pleier å gjøre dette en gang i uka og det er lurt å ta vindusvasken i forbindelse med et vannbytte. Når operasjonen utføres med litt senket vannstand slipper man å skvulpe vann over kanten på karet.Luking &stell av planterUten regelmessig luking vil et plantekar fort bli en overgrodd, ugjennomtrengelig jungel. Luking er nødvendig for å holde karet pent og for å sikre tilstrekkelig svømmerom for fiskene. Dette vil for noen fortone seg som et ork, mens andre finner glede i å ordne litt oppi karet inniblant. Det er på en måte en evig prosess der man stadig ser nye spennende muligheter til å skape et enda penere kar. La det bli en del av den daglige rutinen å studere plantenes vekst og trivsel og planlegge hva du vil gjøre neste gang du skal luke. Det er som regel nok å stusse planter en gang i uka, men noen av de mest hurtigvoksende plantene kan gjerne tas enda oftere. Jeg utfører følgende luke-program ca en gang i uken:

-Alle råtne plantedeler fjernes

-Plantedeler med huller eller andre skader fjernes

-Gamle blad med algebelegg fjernes

-Stengelplanter (f eks. Cabomba) som er nådd overflaten klippes av ca 15 over grusen og den øverste delen plantes på nytt. Den nederste delen som ofte har stygge blader (pga. dårlig lystilgang), tas opp og kastes.

-For planter som har lange blader som kommer direkte fra roten (sverdplanter og vallisneria-arter) fjernes de eldste bladene etter hvert som de blir for store (dvs når lenger enn til vannflaten) slik at nye blader kan vokse frem

-Javamose og gressplen-lignende vekster klippes ned til ønsket høyde (Se bilde). Dette er kanskje ikke nødvendig hver uke

-Tette plantegrupper som f.eks Hygrophila polysperma holdes nede ved å knipse av nye skudd. Disse skuddene kan om ønskelig gjenplantes hvis man vil lage nye grupper av denne planten.

-Rist litt i plantene for å fjerne løspartikler og dritt

-Fjern uønskede snegler fra planter og glass

-Det er viktig å passe på at alle planter får nok lys. Store planter med brede blader har en tendens til å skygge for lavere planter. Det er derfor ekstra viktig at disse ikke får ta overhånd. Ved å fjerne alle gamle og stygge plantedeler vil planten bruke all sin energi til å frembringe nye pene blader.



Ca en gang pr måned (eller hver 6. Uke) er det nødvendig med et litt utvidet lukeprogram. Her er mitt forslag:

-Planter som vokser på stener og røtter tas ut av akvariet og klippes eller stusses hvis nødvendig. De kan også skylles litt i lunket vann (gjerne akvarievann) slik at slam og dritt fjernes.

-Planter som setter nye sideskudd har en tendens til å vokse ut over sine grenser og det er lurt å tynne ut litt slik at de ikke stjeler for mye plass.

-En del av de plantene som ikke har et omfattende rotsystem (f.eks stengelplanter) kan tas opp. Ta vare på de fineste toppskuddene av plantene og kast resten

-Det er nå lurt å foreta en skikkelig slamsuging av grusen før planter, steiner og røtter settes på plass i karet igjen.

-Hvis man vil foreta ominnredninger og omplanting i karet er dette rette tidspunktet til å gjøre dette
I et plantekar med 28 grader og CO2-tilsetning vokser plantene ekstra fort. I begynnelsen synes jeg det var leit å kaste planter og tok vare på det som ble til overs. Det er jo fint hvis man kan gi bort gi bort planter til venner og kjente som har akvarium, men man må ikke være redd for å bruke det brune boss-spannet.

På siden mine planter kan du finne enda mer detaljert informasjon om stell av de enkelte plantene som inngår i min erfaringsbase.


Her er et bilde fra en storlukedag. Gresspenen (E. quadricostatus) er nyklippet og alle plantene bakenfor (unntatt H. Polysperma) er tatt ut av karet. Grusen er omhyggelig slamsuget og det er klart for å sette plantene tilbake igjen. Her kan man også se en liten steinrekke som er nyttig for å holde plantegruppene skilt fra hverandre. Disse steinene er bare synlige når karet er nyluket.PlantenæringMan skal alltid være litt forsiktig med å tilsette plantenæring pga av fare for algevekst. For lite er bedre enn for mye. Spesielt i oppstarten er det viktig å være sparsommelig med plantenæringen. I et diskuskar blir det mye avfallstoffer. Disse blir bearbeidet av det biologiske filteret og en del av dette utnyttes av plantene. Med CO2-tilførsel får plantene et viktig grunnstoff (C=karbon) som brukes i fotosyntesen der sluttproduktet oksygen (O2) frigis til vannet. Derved få plantene en del av sine behov oppfylt uten at vi tilsetter noe som helst. Det viktigste sporelementet som vi bør tilsette er Jern (Fe) og enkelte hevder at det er alt man trenger å tilsette. Jeg bruker imidlertid Tropica Mastergrow som blant annet inneholder jern. Jeg kjørte lenge med halv dose av dette stoffet, men har etter hvert økt på litt. Så snart jeg ser antydning til alger reduserer jeg mengden igjen. Man finner også oppskrifter på nettet over hvordan man kan lage sin egen plantenæring, men dette har jeg ikke prøvd enda. Du kan for eksempel lese om Poor Man's Dosing Drops (PMDD) på følgende link: Eksternt link http://www.thekrib.com/Plants/Fertilizer/
På denne linken vil du også finne utfyllende informasjon om ulike typer plantenæring, samt kommentarer fra erfarne planteakvarister. Andre tipsGjennomstrømning:
Det bør være skikkelig vanngjennomstømning i et plantekar, men det er viktig at strømmen er jevnt fordelt i karet og at den ikke er for kraftig. Utløpet fra filterpumpen bør plasseres et stykke nedi karet for å unngå store bevegelser i overflaten. Et langt rør med små hull er godt egnet for å fordele strømmen jevnt i karet. Det kan for eksempel plasseres langs akvariets bakvegg. Det finnes også spesialinnretninger for å spre vannstrømmen i et plantekar. Disse er formet som en omvendt trakt slik at vannet får en jevn spredning når det slippes ut i karet.

Overflatehinne:
I nystartede kar hender det at man får en skjemmende fetthinne i overflaten. Denne blir man som regel kvitt ved å lage litt bevegelse i overflaten, for eksempel ved å sette vannutløpsrøret over vannflaten slik at vannstrålene bryter overflaten. I et plantekar bør man imidlertid unngå stor bevegelse i overflaten. Hvis man lar vannstråler eller luftbobler fra et luftdrevet filter (eller fra en luftestein) bryte overflaten vil dette drive CO2 ut av vannet. I et innkjørt kar med mye planter vil det sjelden være noe problem med overflatehinne. Bildet under viser imidlertid en grønn hinne som plutselig har dukket opp i karet mitt. Alle vannverdier er normale og jeg skjønner ikke helt hvorfor dette grønne belegget kommer. Jeg har fjernet den mekanisk flere ganger ved å suge den opp med papir, men den kommer tilbake.

Etter tips fra NA gikk jeg til innkjøp av en "Eheim 3535 Surface suction extractor". Den var dyr og måtte spesialbestilles, men den var utrolig effektiv. Den fjerner hinnen i løpet av et par timer. Den kobles til filterpumpen og er utstyrt med en liten av/på hendel slik at den kan skrus av når man forer. Det er jo ikke så lurt at for som flyter i overflaten blir sugd inn i filter pumpen.

Her er et par interessante linker om overflatehinne:
Surface film and use of surface extractor
DIY surface extractor